LKB Hordalands historie

 

Dette er vår historie:

 

Noen tilbakeblikk og litt fremtidsvyer i anledning 20-årsjubileet

LKB Hordaland (dengang Bergen Lag av LKB) ble stiftet av en liten, men engasjert gjeng med jenter med bekkenløsningsplager i 23. august1988. Det første møtet ble holdt på madrasser på stuegulvet til en av initiativtakerne, så jentene kunne klare å delta. Oppslutningen om laget var øyeblikkelig, jentene strømmet til. Startfasen var preget av en enorm entusiasme, pågangsmot og en utrolig stor aktivitet. Også på landsbasis var LKB Hordaland svært aktiv. Dette viste seg blant annet i at vi hadde 4 av 7 styremedlemmer i det første sentralstyret.

Det første store gjennombruddet for LKB var Fagkonferansen i Tromsø i 1988 som ble forløperen for Den tverrfaglige internasjonale forskerkonferansen om korsrygg- og bekken som holdes hvert 4. år. Sist hadde den over 1500 deltakere. Godkjenningen av bekkenløsning som diagnose og sykemeldingsgrunn i november 1988 var den første trygderettslige milepælen vi nådde. Siden har det blitt flere. Det ble nedlagt et kjempearbeid med hensyn til påvirkning, opplæring, informasjon og nettverksbygging. Dette arbeidet er fortsatt fundamentet for dagens aktiviteter.

Pangstarten i 1988 ble fulgt opp i ganske mange år her i Hordaland. På oppstartsmøtet i 1988 deltok 17 jenter, ved årsskiftet var det over 100 medlemmer og i 1992 var tallet øket til 375 medlemmer. Dette tallet holdt seg stabilt i flere år. Idag har vi ca. 160 medlemmer. . Det vi i styret ønsker oss for fremtiden, er å mobilisere medlemmene i større grad og igjen bli et lokallag for hele fylket.

I disse årene sto likemannsarbeidet høyt på agendaen. Da Bergen Lag av LKB ble omgjort til Hordaland Lag, og senere til LKB Hordaland, ble det holdt møter rundt omkring i fylket og utviklet et imponerende nettverk av kontaktpersoner og likemenn. Fra en imponerende topp med 23 likemenn i Hordaland i 1993, holdt antallet seg på rundt 10 til over tusenårsskiftet. I 2004 var antall kontaktpersoner sunket til 1. Likemennene fikk opplæring gjennom kurs og konferanser. Dette tar vi opp igjen i høst, gjennom at 3 av styremedlemmene deltar på LKBs likemannskurs i Trondheim. De øvrige styremedlemmene og våre kontaktpersoner skal delta på et liknende kurs i NHF-regi her i Bergen. Vi fortsetter selvsagt også arbeidet med å rekruttere flere kontaktpersoner og å skape nettverksgrupper som kan dra igang lokale aktiviteter i sine distrikter. Vi vil også dra rundt i ulike deler av fylket og holde åpne møter. Det første, som var riktig vellykket, ble holdt på Voss i september.

LKB har alltid sett på profesjonene og de offentlige institusjonene som samarbeidspartnere, og det har resultert i en fruktbar kunnskapsutveksling om bekkenløsningsplager og virkningene av dem, både medisinsk, sosialt og rettighetsmessig. Vi har opplevd en utvikling og bevisstgjøring blant helsepersonell. Både interessen for bekkenløsnings-problematikk og kunnskapen om diagnostisering og behandling har økt. Det er stadig langt igjen før alle jenter som får bekkenløsningsplager blir møtt med forståelse, korrekt diagnose og tilrettelagt behandling.

De første årene skilte en mellom medlemsmøter av sosial og faktaorientert karakter. De sosiale sammenkomstene ble holdt hjemme hos medlemmene, men var så populære at det ble trangt om plassen. En stund ble det derfor drevet LKB-kafe på Lægdene!

Faktamøter og sosiale sammenkomster har vært arrangert med vekslende hell. De senere årene har det vært vanskelig å mobilisere medlemmene våre. Færre og færre kom på møtene og fokus ble etterhvert rettet hovedsakelig mot Bergen. Ikke bare medlemstallet, men også inntektene har sunket. Dette er imidlertid ikke spesielt for LKB, den samme tendensen er gjennomgående i alle frivillige organisasjoner.

Gjennom årene har det vært arrangert et utall forskjellige aktiviteter fra juletrefester til magedanskurs. Den medlemsaktiviteten som har vært mest stabil er nok badingen, både i Bergen og andre steder i fylket. Familiedagen i Bergen var lenge en suksess. I år holder vi ikke familiedag, men inviterer til julebord for medlemmene i Bergensdistriktet. Vi håper å få til det samme på Voss og i Os, der vi har kontaktpersoner.

Informasjonsarbeidet har foregått kontinuerlig, men med varierende form og intensitet. De første årene var det mange ansikt-til-ansikt møter, kurs og konferanser. Etterhvert er kommunikasjonen blitt overveiende skriftlig. For få år siden ble det f.eks. Sendt ut LKB Hordaland-plakater med visittkort med kontaktinformasjon til alle fylkets helsestasjoner, allmennleger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, barsel- og fødeavdelinger. Dette har resultert i en jevn, liten strøm av henvendelser og det er snart på tide med en oppfølging av dette arbeidet. Styret er også i ferd med å gjenoppta tradisjonene med ansikt-til-ansikt informasjonsmøter med relevante profesjoner. Det første møtet blir med jordmødrene på KK i november.

Hordalandsnytt utkom 5-6 ganger årlig frem til 2002. Da måtte det dessverre nedlegges av økonomiske årsaker. Hordalandsnytt var ikke bare en viktig kunnskapsbase for medlemmene, men også et forum for å utveksle erfaringer. Det ble nedlagt et stort arbeid i å fremskaffe ny og relevant informasjon om bekkenløsning. Etter en periode med medlemsbrev, kom Bekkennett, med langt mindre omfang og ambisjoner, men det ivaretar noe av informasjonsbehovet overfor medlemmene våre. LKB Hordaland var dessuten tidlig ute med egen hjemmeside. Denne er nettopp redesignet, og vi er stolte over den nye, lekre hjemmesiden vår!

Å ha en oversiktlig, lettlest og oppdatert hjemmeside (se www.lkbhordaland.no ) og medlemskontakt via Bekkennett er også viktige oppgaver, sammen med andre medlemstilbud som bading, faktamøter og sosiale sammenkomster. Vi vil oppmuntre til at slike aktiviteter også finner sted utenfor Bergen.

Hva har vi så oppnådd? Først og fremst har vi fått rettigheter som nesten er dekkende. Vi mangler fortsatt rettigheter for de opererte, dvs. de "bekkenlåste".

Forskningen som skjer både nasjonalt og internasjonalt er dårlig koordinert, fokusert på behandling og i liten skala, dessverre. Vi har fortsatt ikke nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling, men vi har fått europeiske retningslinjer.

Vi har fått leger, jordmødre og terapeuter som kan mye om bekkenløsningsplager, og som gir oss muligheten til tilpasset behandling og trening. Fortsatt er det jenter som blir avfeiet i helsevesenet og trygdesystemet, men de er langt færre enn tidligere. Jentene som får bekkenløsning idag blir stort sett fanget opp på et tidlig tidspunkt, de har bedre muligheter til hvile og behandling, og vi har en klar oppfatning av at de ikke blir fullt så dårlige som for 20 år siden og at flere blir friske eller tilnærmet friske, selv om det kan ta tid. Dessverre fortsatt langt frem til den dagen vi har en sammenhengende kjede fra diagnostisering via behandling og rehabilitering tilbake til aktivitet og arbeidsliv der rettigheter og tilbud går parallelt og er tilgjengelig for alle jenter med bekkenløsningsplager.